KLIKK&HENT
❤️ Click here: Facebook vi elsker tegneserier
Samt gode tilbud og mulighed for at møde mange af tegnerne bag. På udkig efter en ny podcast? David vokser op i Detroit i en grå familie.
Han kan være Dracula eller bedsteborger, løvetæmmer eller skattejæger, lalleglad eller ædende ond, men det er stadig Otto. Her er så … de fem norske anbefalinger vi fik den anden anden vej - er det de rigtige, du norskkyndige? For musik er magi, og vi der er berørt af den, ved det allerinderst i vores sjæl.
KLIKK&HENT - Det er lidt et sats fra Brønseruds side, for en del af charmen ved Otto har i mine øjne altid være de meget stramme rammer. Siden er det blevet til en del flotte og spændende udgivelser, flere i samarbejde med forfatteren Xavier Dorison.
Bjørnstjerne Bjørnson og fetteren Rikard Nordraak traff med en knallhard nasjonalromantisk punch da deres sang «Ja, vi elsker» ble framført første gang offentlig. Rammen kunne ikke være bedre. Norges grunnlov fylte 50 år, og under formiddagsmarkeringen i Eidsvollsbygningen lot et sammensatt herrekor sine røster lyde av de nå så kjente strofer i den moderne nasjonalstats vogge. Allerede samme ettermiddag ble sangen framført offentlig i Kristiania, både på Slotts- og Universitetsplassen. I løpet av noen dager var «Ja, vi elsker» plukket opp av plystrende visergutter i hovedstaden. Og da den i løpet av få uker og måneder også ble fast inventar i kormiljøet utover landet, sto det klart for alle at den unionsbundne nasjonen hadde fått sin nasjonalsang. Det skyldes ikke morgendagens festdag denne gangen. Fem forfattere har grepet en utfordring fra Norsk Litteraturfestival om å skrive en ny nasjonalsang. I tillegg har forfatteren Tore Renberg gått inn for å avskaffe hele sangen fordi han finner den uutholdelig pompøs. Han mener at vi i det minste tar fem års pause fra både den og 17. Oppstusset er uventet, men velkomment for Jon Gunnar Jørgensen, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad. De har skrevet «Historien om lsquoJa, vi elsker'», der de forteller om hvordan nasjonalsangen ble til. De er imidlertid veldig lite oppskjørtet av den pågående debatten. Jeg tror kanskje Tore Renberg ikke har lest alle åtte versene, sier Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo. Vi ser helt kjølig på teksten og ideen bak, og gir en presentasjon av sangen. Men også hans medforfattere nekter for at «Ja, vi elsker» kan anklages for å være pompøs, legger Jørgensen til. Historien blir fortalt nøkternt, og Bjørnson er sparsom med lyriske bilder. Dette er en historie om hvordan mennesket kom inn i landskapet og fyller det med liv. Og teksten er inkluderende, både konger, mor, far, bøndene og borgerne er med, sier Vigdis Ystad, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Tvert om har Bjørnson plassert seg i samme fedrelandstradisjon som for eksempel Wergeland, med at vi har oppnådd frihet og selvrespekt - og at det er grunnlag for forsoning, sier Anne Jorunn Kydland Lysdahl, førsteamanuensis ved Norsk Musikksamling. SELV OM «JA, VI ELSKER» aldri så mye ligger kveilet rundt hjerterøttene hos oss, har den ingen offisiell status som Norges nasjonalsang. De siste dagers debatt omkring sangen har fått den fedrelandsnære politiker Vidar Kleppe til å reise et forslag om at den bør bli lovbeskyttet. Det synes forfatterne er en dårlig idé. En autorisasjon i kraft av et lovvedtak vil reise tvil om sangens egenstyrke. «Ja, vi elsker» er uangripelig i den stillingen den har nå. Forfatterne måtte imidlertid ta flere runder hos både Kirke- og kulturdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Statsministerens kontor for å få svar på om «Ja, vi elsker» allerede er lovbeskyttet. Først da de henvendte seg til stortingsarkivet, fikk de omsider svar på at det er sangen ikke. Trioen bak «Historien om lsquoJa, vi elsker'» tror heller ikke det kommer noe varig ut av konkurransen om å skrive ny nasjonalsang. For det går ikke an å konstruere en nasjonalsang. Det er noe som må bygge seg opp selv. ETABLERINGEN av den nye nasjonalsangen tok som nevnt overraskende kort tid. Redaktørene av viseboka, som var den viktigste sangboka i sin tid, framholdt som argument at «Ja, vi elsker» var så kjent uansett at det ikke var noe poeng i å ta den med. Men veien fram til at Norge fikk sin nasjonalsang, var broket. Om ikke Bjørnson hadde dukket opp, må Tore Renberg og hans like bare være klar over at vi kunne fått langt simplere ting enn en saganatt som senker drømmer på vår jord. For eksempel rådde Nordahl Bruns «For Norge, Kiempers Fødeland» som en nasjonalsang fra 1782 og fram til 1864. Konkurranse i nasjonalsang har for øvrig vært forsøkt før. Etter at Danmark hadde gjort sitt forsøk, fikk Norge en tilsvarende i 1820. Og blant bidragene fikk vi faktisk en ny nasjonalsang fram til 1864: Henrik Anker Bjerregaards «Sønner av Norge». DE TRE FORFATTERNE har bakgrunn i ulike fagfelt, men har likevel klart å dele boka mellom seg. Anne Jorunn Kydland Lysdahl har skrevet om Nordraaks melodi, Vigdis Ystad har skrevet om hvordan nasjonalsangen ble til, og Jon Gunnar Jørgensen har skrevet en historisk-kritisk gjennomgang av Bjørnsons tekst. Sistnevnte mener det er nok en myte at teksten i de åtte versene skal være så vanskelig tilgjengelig. Det er gammeldags språkform her og der, men fullt ut forståelig, sier Jørgensen. OK, da har vi slått fast at «Ja, vi elsker» ikke er preget av pompøseri. Men det kan være på sin plass å minne om at kulturen rundt sangen kanskje ikke alltid har vært fri for den slags. Haugesunds avis brakte i 1896 et referat fra en forestilling med skuespilleren Johan Fahlstrøm. Hans glansnummer var framføring av «Ja, vi elsker», og satte mang en sjel i brann med sin ildfulle framføring. Ikke minst Haugesund avis' utsendte: «Og lsquoJa, vi elsker dette landet' brød frem som en rasende fos, der i sin ukultiverede urkraft river alt med sig. Paa scenen saa vi en mand, som jublet, skreg sin kjærlighed til hjemmet ud. Hele hans hjertes lyst brød frem over hans læber og lagde over hans ansigt et skjær af ren tragisk kraft. Her fik vi et glimt af den følelse, som hos saamangen lille nation har tændt begeistringens ild og opflammet til saadanne heltegjerninger, der altid vil straale i verdenshistorien». Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg. Du velger selv om du ønsker å endre dine innstillinger Om Aller Media og annonsering Aller Media eier nettstedene Dagbladet, Sol, DinSide, KK, Se og Hør, Lommelegen, Topp og Vi.
TING JEG HADER VED FACEBOOK #1
Du slipper å betale frakt og får varene dine med en gang til den samme lave prisen som på sincere. For mit vedkommende har det været fem fantastiske år: udover at have skrevet små 350 indlæg — 140000 ord — har mit arbejde med siden bragt mig vidt omkring, skaffet mig nye venner og i det hele taget været en stor, stor gevinst i mit liv. facebook vi elsker tegneserier Siden er det blevet til en del flotte og spændende udgivelser, flere i samarbejde med forfatteren Xavier Dorison. Og hvis print har lyst til at dele anbefalinger, kunne det være super fedt. De bliver fanget lige der i overgangen mellem barn og voksen, i den allermørkeste del af puberteten, hvor seksualiteten synes at buldre lige under alting. Slik bestiller du Legg inn mobilnummer og trykk på OK-knappen. Gruppen er for alle der elsker tegneserier. Men hvem er så Piece. For musik er magi, og vi der er berørt af den, ved det allerinderst i vores sjæl. Denne uge er temaet minimalisme, og det er der kommet mange interessante tegninger ud af: — men der er mange flere på sitet og oveni det tidligere ugers udfordringer.
